manter
Definition
Indicative
Present
Imperfect
Simple past
Future
Conditional
Past perfect
eu
manteño
mantiña
mantiven
manterei
mantería
mantivera
ti
mantes
mantiñas
mantiveches
manterás
manterías
mantiveras
el
mante
mantiña
mantivo
manterá
mantería
mantivera
nós
mantemos
mantiñamos
mantivemos
manteremos
manteriamos
mantiveramos
vós
mantedes
mantiades
mantivestes
manteredes
manteriades
mantiverades
eles
manten
mantiñan
mantiveron
manterán
manterían
mantiveran
Subjunctive
Present
Imperfect
Future
eu
manteña
mantivese
mantiver
ti
manteñas
mantiveses
mantiveres
el
manteña
mantivese
mantiver
nós
manteñamos
mantivésemos
mantivermos
vós
mantades
mantivésedes
mantiverdes
eles
manteñan
mantivesen
mantiveren
Imperative
Present
ti
mante
vós
mantede
Other forms
Personal infinitive
eu
manter
ti
manteres
el
manter
nós
mantermos
vós
manterdes
eles
manteren
Past participle
mantidomantidamantidosmantidas
Gerund
mantendo